Okai... Jeg skal være ærlig: jeg har ikke alltid vært nazi på skrivefeil. Det var en tid tilbake da jeg faktisk blandet når og da uten å få et anfall, og da jeg kunne skrive med liten bokstav i starten av en ny setning uten å ty til fysisk avstraffelse (Just kidding). Men sannheten er at norske ungdommer bare blir dårligere og dårligere i skriftlig norsk. Hvorfor? Fordi de på nettforumer blander inn TALL inn i alt de skriver, og bruker sms språk i hver jævla samtale på facebook. Det er ikke sunt! Jeg er ikke helt uskyldig der heller, men i det minste synker jeg ikke så lavt at jeg skriver feil med vilje. Alle skrivefeil jeg kommer opp med er enten av slurv når jeg er trøtt og jeg ikke legger merke til det, eller fordi jeg har dårlig tid og jeg skriver fortere enn hjernen klarer å henge med. Men utenom det er jeg ganske pirkete... men det er ikke denne duden:
Spis en kongle, TheGODOFDEBAUCHERY! Screenshoot tatt fra youtubefilmen video games, av Lana Del Rey.
Så her er en basic guide, og forhåpentligvis det som redder latsabber, og kanskje noen som er flinkere fra før av, til å få bedre karakterer. Og nei, jeg er ikke ute etter å begrave egoet til dere med dysleksi. Dere har min fulle respekt og sympati, da jeg er tilbakestående når det kommer til tall. Det jeg forakter er folk som skriver som idioter med vilje, fordi det er "kult", og som så klager over dårlige karakterer i skriftlige vurderingssituasjoner fordi de er vant til å skrive som fjortiser høye på sprittusjer. Det handler om å innlegge gode vaner, og det kommer ikke ut av det blå, spesielt om man ikke skriver korrekt til daglig. Here we go:
1. Ikke start en setning med liten bokstav, vær så snill! Og alltid skriv stor bokstav etter UTROPSTEGN! Eller SPØRSMÅLSTEGN? Men ikke skriv stor bokstav etter KOMMA, det trenger du ikke ;-)
2. Komma etter MEN, alltid. Barneskoleregel.
3. Den gang - DA, hver gang - NÅR. Da jeg plukket blomster som liten, når jeg skal lage middag. Skjønner?
4. Når du skriver en novelle eller en kort historie av et slag som inneholder dialoger og slikt, og du er på et høyere faglig nivå (ungdomsskole, videregående), er det forventet at du bruker såkalte "hermetegn". Jepp, de små muselortene der, som læreren flaut nok kalte de -.-
Sånn at dere som har fått hjerneskader av å lese sminke/moteblogger forstår det:
This is NOT:
Hei Ole skal du spise middag med meg i dag spurte Ove.
This is HOT:
"Hei Ole, skal du spise middag med meg i dag?" spurte Ove.
Så du hva jeg gjorde der? Hæ? Hæ? : D Ok, Moving on.
5. Del opp det du skriver ved hjelp av avsnitt.
Ikke hopp inn noen mellomrom i linja under som dette som en amatør, men
hopp over en linje for å skape et renere inntrykk og for å fortelle leseren, eller rettere sagt læreren, at du begynner på et nytt emne og går over på noe annet. Det med avsnitt er litt vanskelig, for det tar litt tid før man skjønner når det er rett tid for det og hvor de skal plasseres, men når du får dreisen på det kommer det av seg selv. Bare se rundt i dette innlegget, det er avsnitt overalt. Og det kan heve karakteren din drastisk!
6. Ikke bruk slang/banneord/sms-språk eller engelske uttrykk i en formell tekst.
Det gjør læreren min sprø! Selvsagt har jeg lov til det her, for duh, det er min blogg og mine regler, men du kan ikke leve farlig og skrive kult i en fagartikkel, det sier vel seg selv?
NOT:
Elefanten er et jævla farlig dyr, om den setter seg på deg er det stor fare for at du dauer av mangel på air elns.
HOT:
Elefanten er et farlig dyr. Om den setter seg på deg er det stor fare for at du dør av mangel på oksygen eller andre skader.
Et unntak når det gjelder denne regelen er når du skriver kåseri, en sjanger du blir introdusert til i 10 klasse om jeg husker rett. Der er det lov med muntlig språk og humor, men du bør allikevel ikke ta helt av. Og sms språk er dessverre aldri lov. ALDRI!
7. Ha en rød tråd! Mange har fått dette hamret inn i hodet sitt fra starten av og får en trang til å himle med øynene hver gang læreren bringer det opp, men det er faktisk ekstremt viktig. En rød tråd vil si at noe har en sammenheng, en betydning, og som er limt sammen fra begynnelse til slutt. Kort sagt: Når du skriver en tekst, skal du kunne lese begynnelsen, og slutten, uten å føle at du har lest om to helt forkjellige ting. Om du gjør det, bør du endre det du har skrevet for å fikse den røde tråden du klarte å revne på et eller annet punkt i teksten.
8. Ikke glem hvilken synsvinkel du skriver i. Hvis du begynner med 1 person (jeg), skal du ikke tulle deg til 3 person i løpet av fortellingen (han/hun). Utrolig nok var det mange i klassen min som klarte å glemme seg ut mens de skrev da jeg var yngre, og leste ikke over det før de leverte inn - boom, disaster! Norsklærere får magesår av sånne ting.
9. Kill your darlings. Og nei, det betyr ikke at du skal stikke en kniv i ryggen på typen din så fort du får sjansen i håp om at det skal fikse norskstilen din. Dette er et tips til dere som er gode, men som kan bli bedre. Det kan være en setning som er smart og flott, men som ikke passer helt inn, og som du så må klippe ut av teksten din og knerte for å skape en ny setning og igjen mer sammenheng i teksten. Jeg har allerede drept noen elsklinger i løpet av dette innlegget, og vet hvilket nødvendig onde det er. *Snufs*. Hvil i fred, sarkastiske anmerkning for to avsnitt siden!
10. Klisjeer. La oss bare innse det, klisjeer kan være fint det, men det er bare dyktige forfattere som kan slippe unna med det, og selv de får kritikk for å gi twist til en oppbruk og altfor åpenbar story. Men for oss som fremdeles er på menneskelig nivå innen skriving er ikke klisjeer noe man skal være redd for å putte i en handling, men i hvordan man beskriver ting og hendelser. Hvis du skriver "hans øyne var blå som havet og hans genser var gul som solen" i en tekst vil ikke læreren gi deg en 5er og forgude deg... hun vil skrattle og vise det til alle venninnene sine som en spøk. Og de vil le. Høyt.
11. Det er langt, men dårlig? Hvis du suger i norsk er det bedre å ha en kort og god tekst du har brukt mye tid på, fremfor en lang en som er full av skrivefeil og har store hull i handlingen. Hvis du er god og klarer å strekke teksten langt uten å miste leserens interesse og samtidig er sterk grammatisk sett, kan det gi deg en bedre karakter. Men det lønner seg aldri å skrive lenger enn det læreren ber deg om, uansett hvor god du er. På videregående kalles det "å ikke kunne uttrykke seg på en kort og presis måte, noe som fører til at man må dra ut teksten for å få frem poenget sitt". Det er et hardt liv.
12. The end. I Buddah, Allah og Supermanns navn, ikke end en historie/novelle med dette. Du får blodkjeft av læreren og en "wtf?" kommentar i margen.
13. Bruk en passende tittel. Om det er en fagartikkel, kan det være noe som "fakta om elefanten" eller "elefanten: et fantastisk dyr". Det skal være rett på sak og fortelle nøyaktig hva det handler om. Når du skriver kåseri kan det være noe humoristisk som "damer: hvorfor de lever på venus og vi på mars", eller "sofaen: et farlig dyr". Men når du skriver en novelle eller en kort historie bør det være noe litt hemmelighetsfult og mystisk, noe som drar leseren inn, men som samtidig gir mening. Skriver du husmorporno kan det for eksempel være noe som "betongdrømmer", "lyse dager" eller "twilight". Haha.
14. Bring følelser inn i teksten. Når du skriver noe skjønnlitterært om en person kan det lett bli litt robbotaktig å beskrive alt utenfra. Derfor kan du gjøre teksten mer flytende og levende om du bringer inn følelsene til karakteren og hvordan det igjen former handlingene. Forstår du ikke? Her er en lett forklaring:
Not:
Han mistet mobilen i bakken, ble rød i fjeset, og begynte å grine før han gikk hjem.
Hot:
Han fumlet etter mobilen med skjelvende hender, men klarte i prosessen å miste den i bakken, så med store øyne på hvordan kollisjonen med asfalten knuste den før så feilfrie skjermen. Den nye mobilen, som faren hans hadde gitt han i bursdagsgave, var nå ødelagt. Han kjente hvordan fjeset hans etter kort tid kokte av sinne og skuffelse, og det tok ikke lang tid før følelsen av å ha feilet helt totalt ble for mye for han: Han kjente hvordan tårene av sinne og skam rant nedover kinnene hans. Gutten gikk hjem på skjelvende gelebein mens han prøvde å tørke vekk tårene, og lurte på hvordan i all verden han skulle forklare dette for resten av familien.
Ultrakleint, men dere forstår hva jeg vil frem til.
15. Know your genre. Forstå din sjanger og hvordan du skal bygge opp teksten utifra dette. Du kan ikke skrive en artikkel på samme måte som en novelle, og du kan ikke skrive et intervju på samme måte som et kåseri. Du må ha det helt klart for deg hva slags sjangertrekk som gjelder, og hvordan begynnelse, hoveddel og slutt skal se ut. Regler og do's and dont's kan du lett finne om du googler noe som "hvordan skrive et kåseri" osv. Print ut disse, og ha det med deg på skrivedager. Kan ikke forestille meg at det er ulovlig så lenge læreren får se på det før du begynner å skrive.
Og til slutt - les. Jeg bryr meg ikke om du leser på sakprosa eller skjønnlitterære tekster eller fanfictions på nettet, alt hjelper på. Ved å innta nye ord og hvordan forfattere bygger opp tekster suger hjernen opp tips og triks, og det blir fort en naturlig del av hvordan du skriver og hvordan du former tekstene dine. Du merker det kanskje ikke etter én eller fem bøker, men tro meg, etter en stund og etter noen bøker vil det merkes på skrivemåten din, og karakterene dine ;-) Læreren din vil ikke skjønne noe som helst.
Good luck to ya'll. Jeg skal finne katta før jeg legger meg. Gudene vet hvor han har gjemt seg. Jeg ser dobbelt atm.
De er laget av naturlig silke fra sommerfugler, og et skjerf kan ta opptil 2 år (!) å produsere pga. den avanserte fargingsprosessen. Mer om hvordan skjerfene lages kan du lese om 